Slik en kantine bør være
En selvbetjeningsdisk med salat, et kassaområde og endeløse kantinebord med spinkle stoler til. Jeg har hørt bedriftsledere argumentere for at slik må det være for å holde kostnadene nede. Argumentasjonen har ikke rot i virkeligheten. Sannheten er at slike lokaler sliter ut de ansatte. I stedet for å ha fått en pust i bakken og revitalisert seg selv i lunchpausen har man kjempet seg gjennom en av dagens mest stressende øvelser og har mindre overskudd enn før til å ta fatt på resten av de oppgavene som skal løses før man går hjem. Det som skulle være et ansatte-gode har blitt et ansatte-onde.
Hvordan er kantinefasilitetene på din arbeidsplass? Hvordan skal en kantine se ut? Mange assosierer en kantine med et stort monotont rom hvor det kanskje finnes en selvbetjeningsdisk for salat og brødmat i tillegg til et kassaområde og endeløse kantinebord med spinkle stoler til. Akustikken er ofte en utfordring – særlig når det strømmer på med sultne medarbeidere midt på dagen.
Jeg har hørt bedriftsledere argumentere for at slik må det være for å holde kostnadene nede. Argumentasjonen har ikke rot i virkeligheten. Sannheten er at slike lokaler sliter ut de ansatte. I stedet for å ha fått en pust i bakken og revitalisert seg selv i lunchpausen har man kjempet seg gjennom en av dagens mest stressende øvelser og har mindre overskudd enn før til å ta fatt på resten av de oppgavene som skal løses før man går hjem. Det som skulle være et ansatte-gode har blitt et ansatte-onde.
Menneskevennlig design
Det som er lønnsomt er å sette mennesket i sentrum for interiørarkitektturen. Det vil si å stille gode spørsmål rundt hva rommet skal brukes til. Spising er det åpenbare – men i tillegg skal kantinen være stedet hvor den ansatte innhenter ny energi til å gyve løs på dagens andre halvdel. Dett skal gjerne også være et stad hvor man kan avholde almanna møter, eller mindre formelle eller uformelle treff og samlinger for arbeidstakerne.
For at rommet skal passe til dette må en del kriterier være oppfylt. Rommet må ha et lydbilde som er fornuftig for å unngå akustikk eller for mye støy. Dette kan for eksempel løses med flere hele – eller delevegger, tekstiler som for eksempel i gardiner , områder med tepper eller stoppede møbler. Spilehimlinger og vegger med tekstur er også supert. Neste på sjekklista er lys. Nok og godt lys holder oss våken og sharp. Det naturlige dagslyset er selvsagt aller best, men også gode kunstige lamper gjør susen. Fargevalget påvirker mengde belysning man må investere i. Jo lysere flater spesielt på gulv, jo bedre får lyset reflektert seg. Undersøkelser viser også at vi trives bedre med fargepåvirkning så grønne planter og andre farger enn grått, svart og hvitt gjør oss gladere og mer motiverte. Ventilasjonen er viktig – dårlig luft gjør oss trøtt og uopplagt eller kanskje for varm eller for kald.
Fremtidsrettede løsninger
Disse designløsningene vi arbeider etter kalles «biophilic design» kort forklart så designer vi for menneskets velbehag, psyke og komfort. Med tanke på at mange av oss oppholder oss innendørs 80-90 % av tiden har vi behov for å få naturen inn til oss når vi selv ikke oppholder oss i vårt naturlige habitat. Og er det lønnsomt? Ja å investere i menneskets helse er lønnsomt – vi blir mer motiverte, kreative og holder oss friskere. I tillegg trigger gode samlingsplasser til samarbeid på tvers- noe de fleste bedrifter gjerne ser mer av både nå og inn i fremtiden. På bildene kan du se et eksempel hvor jeg og mine kollegaer i Unilon Interiørarkitekter tok naturen inn i en kantine på Langhus. Med ekte grønne planter, god luft, godt lys, trevegger og polstrede sitteplasser smaker maten nå ennå bedre enn før.
